Dette kortinnlegget kom på trykk i Dagsavisen 28.12, og er et forsøk på å nå litt andre mennesker enn de som allerede er mest engasjert i klimasaken ved å sette klima i en mer direkte økonomisk sammenheng med våre liv.

Kimakostnader

Stormen ”Dagmar” har tydeliggjort skadevirkningene av ekstremvær, og gjør det lettere å fatte at det ikke bare er i Afrika og på stillehavsøyer at klimaendringer er et problem. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap melder at jernbanenettet i Norge ikke er rustet for ekstremværet klimaendringene vil føre med seg, noe som vil få følger både for dagens vedlikeholdsrutiner og fremtidige utbygginger. Beregninger fra statens vegvesen viser at den splitter nye Bjørvikatunnelen ikke er tilpasset havnivåstigningen klimaendringene skaper, og har satt i gang arbeidet med å flomsikre den. Norske forsikringsselskap utbetaler i dag opp mot en milliard kroner årlig i sammenheng med flomskader, og i årene som kommer vil det bli mer regn og mer ekstremvær. Dette skjer allerede i dag, og regningene blir til syvende og sist belastet Ola Nordmanns skatteseddel og Ola Nordmanns forsikringspremie. Klimaendringene påvirker vår økonomi, og det er i vår interesse å gjøre noe med dem.

Samtidig er det en vrangforestilling at klimakutt i Norge er fryktelig dyrt. Lavutslippsutvalget konkluderte allerede i 2006 med at vi faktisk kan komme til å tjene penger på å redusere Norges innenlands klimautslipp med 2/3 innen 2050. Men jo lengre vi venter med å begynne, jo dyrere blir det. En juridisk bindende global klimaavtale ligger fremdeles langt inn i fremtiden, vi har ikke råd til å vente på den før vi begynner å kutte klimagassutslippene våre.

Kjære Statoil, hilsen Statoil

Fiktivt brev til Statoils ledelse fra Statoils egen “statoilbok”, dokumentet som definerer det felles rammeverket for selskapets verdier, atferd, holdninger og lederskap.

Kjære ledelse,

“Helse, sikkerhet og miljø er vår topp-prioritet, og vår ambisjon er å være en industrileder”. “Vi har gjort store fremskritt, men på dette området er det ikke rom for selvtilfredshet”! En av våre fire verdier er å være hands-on, det holder altså ikke å produsere retorikk og verdidokumenter – vi må handle. Å være hands-on er å “holde løfter”, å “handle besluttsomt og være lojale til avgjørelser”, å “vise at vi er dedikerte og utholdende”, og “å gjennomføre”.

Vi skal være omsorgsfulle. Da er det avgjørende å “vise sosialt ansvar og bidra til bærekraftig utvikling”. “Vi må redusere de negative følgene vår aktivitet og produkter har for miljøet”, og for all del sørge for at vår drift “ikke er til skade for mennesker”. Det er på tide vi følger vår egen oppfordring om å “holde oss innenfor loven, og med god margin innenfor vår egen etiske policy”.

Vi skal være modige, ved å være “forutseende og identifisere muligheter og utfordringer”. For å være modige må vi “forstå og mestre risiko” og “presse på for konstruktiv forandring”. Vi mø tørre å “gå inn i ukjent territorium”.

Sist og ikke minst skal vi være åpne, det vil si å “være sannferdige og handle med integritet”. Den beste måten å gjøre det på er ved å “ta opp etiske problemstillinger og utfordringer umiddelbart” og “akseptere konstruktive tilbakemeldinger”.

Vår oljesand- og skifergassutvinning er anklaget for å være skadelig for natur og mennesker, og er beviselig mer klimafiendtlig enn andre utvinningsmetoder. Hvis verdiene våre virkelig er “essensielle for å ha suksess over tid”, er “kjernen i vårt styringssystem” og vi ønsker å være "industrileder på helse, sikkerhet og miljø" er det vanskelig å forstå at vi kan fortsette å utvinne fra oljesand og skifer. Hvis vi er “forutseende og identifiserer muligheter og utfordringer”, er det rart at vi ikke i større grad identifiserer klimaendringene som en trussel, når de i stadig større grad kommer til å skade mennesker og samfunn. Samtidig vil fornybar energiproduksjon få et umettelig marked. Det hjelper ikke å si at man “tar til seg konstruktive tilbakemeldinger”, hvis man avviser et samlet sivilsamfunn og aksepterer statens passive eierskap som styrende for selskapets atferd!

Derfor oppfordrer vi ledelsen til å være modige! Gå vekk fra den mest miljøfiendlige olje- og gassproduksjonen, sats mer målrettet på fornybar energiproduksjon og si ifra til staten at den må være med å ta ledelsen i klimasaken. Dette vil ikke være en radikal kursendring, bare en korrigering for å følge vårt eget rammeverk for verdier, atferd og lederskap. Vi må “gå inn i ukjent territorium”, på bakgrunn av “forståelse for muligheter og risiko” i en verden i forandring. Vi må “presse på for konstruktiv forandring” ved å “vise sosialt ansvar og bidra til bærekraftig utvikling”. For å få til dette trengs en omsorgsfull, åpen og “hands-on” tilnærming, men med mye besluttsomhet og ved å være “dedikerte og utholdende” kan Statoil forandres.

Vi har forståelse for at det er vanskelig å gjennomføre store tiltak på kort tid. Derfor ber vi dere i ledelsen om å vise at dere mener alvor ved å starte en prosess for å på lang sikt forandre Statoil, og ved å signere Prince of Wales Corporate Leaders Group sin 2 graders-kommuniké  som ble publisert denne uken – sammen med nesten 200 andre store selskaper fra hele verden. Slik kan vi gi norske myndigheter større mandat til å “drive change” i klimaforhandlingene, sånn som vi selv ønsker at Statoils ledere skal “påta seg vanskelige samtaler og ta vanskelige avgjørelser”, og “følge opp til resultatene man er blitt enige om er oppnådd”.

Hilsen Statoil